Min Ridley Exalibur racer ble utstyrt med en veske fra Biltema plassert på en pakkebærer festet til setepinnen. Dessuten hadde jeg en liten styreveske til ting som jeg trengte enkel adgang til i løpet av dagen. I tillegg til vanlig sykkelcomputer, hadde jeg med GPS og pulsklokke - og en utrolig god lykt som jeg hadde fått låne (takk Jens!) - Lupine Wilma gjorde virkelig jobben, sammen med 2 enkle baklykter. Jeg baserte meg på overnatting på hotell e.l. og hadde bare med et enkelt tøyskift og et par lette sko. Pakkelista forøvrig så slik ut: 2 slanger, 1 dekk, lappesaker, luftpatron og vanlig pumpe, gir- og bremsevaier, kjedeverktøy, multiverktøy, spilestrammer, en liten tang, kodelås, overgang for luftfylling på bensinstasjon, trykkmåler, hodelykt montert på hjelmen, mobil med høretelefoner, tape og lader til lykt og mobil, plaster, sinksalve og smertestillende piller, salttabletter, kartutskrift, pass, helsekort, visakort og euro.
Påkledning: sokker, sko med regntrekk, sykkelshorts (Assos FL13, verdens beste!), løse armer og bein, superundertrøye, sykkeltrøye, vest med gode lommer, korte hansker, tynne lange hansker, tynn vindjakke, regnjakke, hjelm, 3 par ekstra sokker og en del ekstra plastposer. Alt av utstyr og klær var pakket i plastposer.
Mat og drikke: jeg hadde med 2 sykkelflasker med vann og blandet 1-2 salttabletter i vannet hver dag. Jeg varierte drikkemenyen med Cola og ulike fruktdrikker. I løpet av dagen hadde jeg i tillegg til frokost, lunsj og middag, et lite "måltid" hver halvtime på sykkelen. Noen av disse bestod av brødmat som jeg smurte med meg (og smuglet ut av hotellet..) supplert med biter av Cliffbar (medbrakte energibarer fra Jens import:
http://www.energibarrer.no/ anbefales!), sjokolade og banan. Disse måltidene er svært viktig for å holde et jevnt blodsukker og unngå downperidoer i løpet av en lang dag, noe jeg heldigvis slapp.
Noe jeg savnet? Bare 1 ting: en liten lapp med telefon-nummer til de nærmeste. Da mobilen knuste var jeg nokså hjelpeløs fordi jeg ikke husker et eneste telefonnummer lenger....
Lørdag ettermiddag ankom jeg Milano etter en flott avslutningsdag. Særlig området rundt Lugano var utrolig vakkert! Lunsj i Chiasso før jeg krysset grensa til Italia. De siste milene inn mot Milano sentrum var ille mht trafikk, men det var utrolig deilig å rulle inn i bykjernen og vite at jeg hadde nådd fram!
hva er det som får noen til å bruke en ukes ferie på å sykle fra Kristiansand til Milano? Å reise på denne måten gir en helt spesiell opplevelse. Farger, lukter og lyder blir en del av sanseinntrykket mens man beveger seg gjennom et landskap som stadig skifter karakter. Følelsen av å være på reise blir sterkere når omgivelsene endrer seg langsomt. Fra de flate danske heder, gjennom tyske og franske byer og tettsteder, over sveitsiske alper og langs italienske innsjøer er opplevelsen av å være tilstede i det landskapet man reiser i kanskje det aller sterkeste. For meg var nok også den fysiske utfordringen en del av pakka - og en viktig del av spenningen ved turen. I tillegg tar jeg med et sitat fra syklisten jeg møtte ved Gotthard-passet. Han sa det slik: I love biking - it opens your mind. Bildet over er tatt i Brunnen, en liten landsby litt sør for Luzern. Regnbuen over setet gir en viss peiling på hvilket kick denne turen var for syklisten. Anbefales på det varmeste!
